Amund Rydland døde 6. februar 2016

Amund Rydland var meget sentral i forbindelse med relanseringen av Morsa Aquavit og var foreningens første precident. Han var en pådriver for etablering av Venneforeningen og jobbet entusiastisk for å få Morsa-aquaviten på markedet. Han var en døråpner og bidro til å etablere en god kontakt til produsenten av vårt kjære kulturminne på flaske.

Videre var Rydland kunstneren bak etiketten på Morsa Unionsaquavit som kom på nummererte flasker i 2005. Samme motiv ble også brukt på Morsa Konventionsaquavit som kom i forbindelse med Grunnlovsjubileet i 2014, også den på et begrenset antall flasker.

I 2014 ble Amund Rydland ble utnevnt til æresmedlem i Morsa 1833.

Fred over Amund Rydlands minne.

Med tillatelse fra Erik Roth Nilsen setter vi her inn hans minneord til Amund Rydland som blant annet stod i Moss Avis:

Minneord

Tirsdag tok Amund Rydland – byens rådmann gjennom nesten 20 år, farvel med sin kjære Jorun, sin familie og sine mange venner under en mektig bisettelse på Ramberg. Som byens øverste administrative sjef på Rådhuset tjenestegjorde han under tre ordførere. Kulturmennesket Amund kom til Moss i 1980 som ganske ung og som solid kompetent administrativ sjef. Han brukte ikke særlig tid på å tydeliggjøre sine kunnskaper og sin kompetanse. Vi som hadde folkevalgtrollen i formannskap og bystyre osv. fikk fort stor respekt for ham. Han skilte skarpt mellom lokalpolitikk og administrasjon. Han lot seg ikke «styre» ut over det som materialiserte seg i vedtaks form. Men samtidig hadde han stor sans for selve politikken og de folkevalgtes roller. Det var gjensidig respekt. Han likte intense og klare ordvekslinger om sakene og politikk i sin alminnelighet. Utenfor møterommene var det en opplevelse å bli kjent med personen Amund.

Han bidro som rådmann sterkt til at Moss kommune valgte styringsmodellen med Hovedutvalg. Vi opplevde snart at han som rådmann tok samordningsrollen av alle kommunale enkeltvesener, på største alvor. Amund vek aldri fra rådmannsansvaret for detaljinnsikt, koordinering og helhet. Han anla aldri løsninger som rokket ved rådmannsrollen. Og han var en god rådgiver for oss folkevalgte gjennom nesten 20 år.

Også i 1995 feiret Moss sitt byjubileum. Amund var med i forberedelser, planer og gjennomføringen. Sammen med daværende ordfører Paul-Erik Krogsvold og redaktør Bolin i Moss Avis, var de tre drivkraften for at statuen av Christian Frederik ble laget og plassert ved Fossen i nærheten av Konventionsgården hvor idealene i Eidsvoll-grunnloven ble sikret som en politisk realitet i Mosskonvensjonen. Amund var meget opptatt av historie – også den lokale.

Som styreleder for Mølla kunstskole gjorde han en solid innsats for at skolen skulle bli en sentral kulturkraft i Moss sammen med F-15. Som fagutvalgsleder for blant annet kultur og byutvikling, lyktes jeg ikke å fullføre Amunds visjoner for Mølla. Amund jobbet utrettelig, men forgjeves.

I 2005 ble Amund og jeg oppnevnt til å representere Moss i hovedstaden ved avslutningen av den nasjonale markeringen av unionsoppløsningen. Denne dagen hadde Aftenposten en «anmeldelse» av vår lokale Jubileumsakivitt. Amund leste høyt for alle han støtte på. Det var mange som fikk høre om dette unike mosseproduktet under konferansen. Amund hadde også egenhendig kreert etiketten på jubileumsaktivitten i 2005 som han laget etiketten på Konventionsakivitten i 2014.

I Venneforeningen MORSA 1833, engasjerte han seg helt fra begynnelsen og ble første leder – eller President for det formelt heter. Amund bidro med sin kraft og kreativitet til at Venneforeningen ble en livskraftig samling av byens entusiaster for byhistorien.

Amund var så lenge helsa holdt en meget aktiv maler. Den siste utstillingen hans var på Kallum gård. Det var en stor ære da han ba meg ta oppdraget med å formelt åpne hans mangfoldige maleriutstilling.

Tirsdag tok Jorun og vi mange andre som ble så glad i ham, farvel med solide og fargerike Amund.

Fred over Amunds minne.

 

På vegne av mange

Erik Roth Nilsen